Før De satt Dem ned for å lese dette, er jeg viss på at det måtte knottes inn noen velvalgte ord og koder fra erindringens mørke kroker, hvis ikke alt av sånt er lagret og alt man gjør er et lettvint trykk på enter. I denne tid forstår jeg det svært godt, for det er blitt en hel del å huske på om dagen, og det er noe som går på livet løs.
Jeg setter pris på teknologi, det er et vitne om at menneskeheten har klatret ut av mørket og blitt opplyst. Noen ting blir lettere, og mange oppgaver som før krevde både styrke og kunnskap gjøres nu med et lett trykk på en knapp. Kjekt! Maskiner og andre dingser gjør deler av hverdagen til en lek, og det kan man jo for all del synes godt om.
I all denne vidunderlige tekniske fortreffelighet kommer dog andre elementer på banen, og de har en tendens til å komplisere ting, eller legge pinner på veien i vår ellers greie hverdag.
For å nyttiggjøre seg av de mange fine ting vi nå omgir oss med må det nemlig opprettes et brukernavn og et passord. Dette er veldig viktig, for ellers kan uvedkommende stikke av med din siste dings, eller begår tyveri av data. Det er her skoen efterhvert trykker litt hardt efter mitt ringe syn.
Som en noenlunde moderne mann har jeg jo en slags elektronisk postkasse, et sted for ting jeg kunne klart meg uten, men som alle i dag må ha. Denne er selvfølgelig underlagt et brukernavn og passord, og de må selvfølgelig ikke være sånn at andre kan gjette seg til hva det er, og det må helst ikke være så komplisert at man ikke husker hva det er selv. Vel, det begynner å dra seg til her, for man må opprette slike brukernavn og dertilhørende komplekse passord omtrent overalt hvor man ferdes i dag. Og det er umulig å slippe unna!
Hvis man deltar i arbeidslivet, så har man sikkert en elektronisk postboks der og, med et nytt brukernavn og passord, og ja, der skal det være virkelig komplisert, så det blir noen telefoner til en obskur IT-avdeling iblant. I tillegg har man gjerne noen bankforbindelser og sosiale medier og mye mer hvor man selvfølgelig også må ha dette hersens brukernavn og passord.
For å kunne bruke sin mobiltelefon, helst av det noe moderne slaget, så må man også ha det. Før holdt det med telefonnummeret, og det er da vanskelig nok å huske under feil omstendigheter, men for å bruke dens fulle potensiale, brukernavn og passord, takk.
Hverdagen klumper seg til og vi snubler og prøver å huske alle disse tall, navn, kombinasjoner og lure ting. Har De glemt passord, trykk her. Jo takk, det hender, ofte!
Det hender iblant at man må anskaffe små ting til hjemmet, det være seg telys, skruer eller lampeskjermer, da går man til en butikk som selger slikt, og regner med at det holder å betale for varen og stikke av. Men nei. Her får man oftere og oftere spørsmål om man er medlem av kundeklubb, er venn med butikken, eller har intime affærer med sopekoster. I svake øyeblikk, og med et innstendig ønske om å forlate stedet så fort som mulig, overlater man det vennlige mennesket i kassen sitt nummer, hvis man husker det, også er helvete løs!
Velkommen til kundeklubb! Hei, trykk og tast her og få tilbud! Vi ser De ikke har besvart forrige sms, så vi sendte mail til deg! De får denne mailen da vi nå holder nyrene dine som gissel, hilsen oss på Nille! Og sånn fortsetter det. Og det må opprettes BRUKERNAVN OG PASSORD!!! Hjelp!!!
Dette blir rent ut for meget, og min innboks ser nå ut som en slagmark hvor krigen har stått mellom jernvarehandlere, kjøkkenbutikker og en sportsforretning jeg googlet ved et uhell.
For en som har fått nok for lenge siden er det bare å grue seg til fremtiden, for alt man foretar seg ender med femti mailer, brev i posten og dere vet hva.
Hvis jeg må kjøpe ny bil innen de neste årene, så må jeg garantert opprette noe kløktig som jeg må huske, ellers sitter jeg bare der med en svær dings jeg ikke får tilgang til. Jeg prøvde å ringe helpdesk, men telefonen min låste seg da jeg ikke husket hverken PUK eller PIN.
I fremtiden ser jeg for meg at noe så fjollete som en brødrister kommer å forlange det ene og det andre før den gjør hva jeg trodde den skulle. Jeg skjærer et stykke brød og tenker denne burde være digg rystet. Jeg trykker på en knapp og blir ønsket velkommen av toast-o-matic 5000 med spørsmål om jeg vil ryste mitt brød. Ja! Vil De angi brødtype? Hæ? Her er tilbud på nye modeller. Men i… Prøv gjerne våre varianter av brød. Men kan jeg få ristet denne skiven, vær så snill? Hva med dette? Okey, stikker en skive nedi et hull og trykker på knappen, og hva skjer? Den infernalske maskin forlanger BRUKERNAVN OG PASSORD!! Kaldt brød med smør er helt ok det også.
Dette er fremtiden, folkens! Alt blir nesten lettvint, men underveis blir vi overlesset med ting vi glemmer og reklame for enda mer vi ikke vil ha, hvis vi husker brukernavn og passord, da. God fornøyelse!
T.
Kilder:
Jeg glemte brukernavn og passord.
