Helt siden den gemene hop, samt andre alminnelige borgere, ble innvilget litt fritid utenom den daglige utnyttelse i det som den gang ble omtalt som arbeidslivet, har vi blitt oppfordret, enten direkte eller med andre dubiøse metoder, om å ta seg ut i den ville og eftersigende vakre natur. Her i landet er det utrolig nok noe igjen av den, så mulighetene burde være til stede, med mindre man er usedvanlig lat eller bor i Oslo.
Med eplenikkers, hatt og pipe, og en lovnad om at man snart var fremme, begynte så smått en kultur å utforme seg. Bærturer, skiturer, gåturer, promenade, sjokolade, termos, kjeks og svett ost ble en av våre nasjonale bærebjelker, noe som fortalte oss om hvem vi var, og hvor langt vi kunne gå uten mål og mening. I dag kan vi plusse på sydenturer og charterturer, som er en mer fuktig øvelse efter hva vi erfarer.
Men blant kratt og trær lurer det farer, og den norske natur har mangt å by på i den forbindelse, i nyere tid ser vi at den faktisk er livsfarlig! Stadig hører vi om mennesker som dunker hodet i grener som henger lavt, at de faller ned fra stener som er skikkelig store og som ligger fritt rundt. Vi snubler og slår oss over støvler og lave småsko, pådrar oss gnagsår, skrubbsår og myggstikk. For ikke å snakke om dyrelivet, eller det som er igjen av det. Er man skikkelig uheldig kan man møte på en hissig tiur, en rabiesbefengt rev, horder av sau, humler og hakkespett for å nevne noen.
Er dette et miljø for mennesker? Bestemt nei. Og disse dyrene, ja de driver jo med sitt. Gomler i seg vegetasjon, går akkurat hvor det passer dem, og hvis lystene er til stede, bedriver aktiviteter til sjenanse for den alminnelige bluferdighet. Sånt kan vi jo ikke ha noe av!
I utlandet er det enda verre! Hvert år hører vi om uskyldige troféjegere som blir hovedrett i savannens endeløse restaurant. Løve, gnu og krokodiller jafser i seg den ene efter den andre med liv og lyst. Og vi mennesker som bare ønsker fred og harmoni, samt et løvehode å henge på stueveggen, vi må altså bare godta at vi er øverst på menyen?
Hvordan kan vi så trygge vårt fremtidige friluftsliv? En umiddelbar løsning er jo å avskaffe naturen i sin nåværende form og erstatte den med en tryggere, og i manges øyne bedre versjon.
Første tiltak blir å jevne alt flatt. Steiner males opp til fin grus som er behagelig å gå på, og bekker og dammer legges i rør eller fylles igjen. Alt dyreliv stoppes ut og settes i bur, sånn for sikkerhetsskyld. Trær blir fjernet slik at ingen finner på å klatre i dem og risikerer sin helbred på den måten.
Når alt dette er gjort, setter man opp store tavler i resirkulert plast med bilder av trær og andre ting som var der før. Her og der legges det ut gressmatter laget av økologisk tang og tare, for dere må ikke tro at havet slipper unna, for det er jo om mulig enda farligere enn skogen!
Her og der står små høyttalere som lager KI-genererte dyrelyder som er spesialdesignet for ikke vekke anstøt eller frykt for de som tar seg dit.
Iført hjelm og synlighetsvest er man her velkommen til en genuin og autentisk naturopplevelse av de sjeldne, uten fare for seg selv eller andre, da det kun tillates å medbringe kalde drikker og myke puter til å sitte på, så slipper man å brenne seg på tungen og sitte vondt når frisk norsk natur skal nytes!
Alternativt kan man stikke innom en bensinstasjon og kjøpe et knippe wunderbaum og iføre seg VR-briller innstilt på skog. Med noen slike duftende graner stukket opp i nesen er man veldig nære de opplevelser jeg skisserte ovenfor.
Eller så kan vi erkjenne at naturen er vakker og vill, akkurat slik den skal være, selv om det ikke er slik vi lærte om den fra fortellingen om dyrene i Hakkebakkeskogen. Og selv om noen finner det visuelt utfordrende når naturen går sin gang, så er neppe to dyr med sanselige lyster noe verre enn å plaffe ned en giraff bare for å henge hodet på veggen.
Også er naturen på sitt absolutt fineste uten vindmøller, for disse begynner for alvor å bli visuelt utfordrende synes jeg.
God tur, da, hvis De våger!
Kilder:
Hæ?