Vi må snakke litt om søndagsturen, denne gode gamle beskjeftigelse som tradisjonelt sett foregår på søndager. Noen bedriver den på andre dager, helst med bil, til alles generelle irritasjon, men det er en helt annen sak. I dette tilfellet gjelder det alle som tror de er på søndagstur.

Det er både sunt og friskt å komme seg ut av huset, og det burde man selvsagt gjøre så meget man har anledning til. Men det har dukket opp et lite problem. Det er ikke lenger slik at det pakkes niste og rusles eller sykles rolig til et hyggelig sted, hvor man i ro og mak kan sette pris på trær og gress, eller snø, hvis det er vinter eller noe.

Det har seg nemlig slik, at det som i snesevis av år har vært ansett som felleseie, natur, skiløyper, turstier eller sykkelveier, i dag er blitt private treningssenter. Tenker man seg en rolig sykkeltur, kan man risikere å bli overkjørt av en person som skal sette nye rekorder på sykkelen sin. Som snytt ut av dopingseminaret Tour de Whatever kommer de som grelt farvede kanonkuler, og forlanger at en stakkars søndagsturist straks bør innfinne seg i nærmeste hekk med hodet først.

Annonsørinnhold

Hoka på salg: De beste kuppene du gjør nå

Skitur, da? Joda, de lokale idrettslag skryter av fine skiløyper med vakker natur og alt det der, men også her dukker de opp. Med leppene nysmurt med vidundermiddel for hurtigere gange i løypene, og siste skrik innen skimote, kommer de som nypolerte raketter med sprut til tusen. Den vakre naturen viser seg frem for blinde øyne, der pulsklokker og smøreteknikk er i høysetet. Med en tåre i øyet, og en kongle i munnen, må man innse at man har vært så frekk å forstyrre treningen til en eller annen brødknott som i skjul tilfredsstiller seg selv ved å se på bilder av en skjeggete skiløper fra Røa IL.

Det er ingen dum ting at noen søker å bedrive mosjon av det mer voldsomme slaget, men det bør ikke skje i det offentlige rom. Bare tøyet dette bedrives i, krenker til tider den allminnelige bluferdighet, der den overlater intet til hverken fantasi eller noget andet. Det finnes tusenvis av treningsentre i dette landet, jeg ser helst at slike anstalter nyttes til det de er ment for, nemlig ellevill mosjonering sammen med likesinnede.

Jeg vet at spinningsykkel er kjedelig, og aldri kan måle seg med den fine overprisede tohjulsraketten du kjøpte til førtiårskrisen, men den passer godt sammen med den kjedelige personligheten din, om man altså er i besittelse av noe slikt, personlighet altså. Også slipper du å plage de av oss som liker å se på trær, høre fuglekvitter og bevege seg i et mer komfortabelt tempo.

Det mest bedrøvelige oppi alt dette, er at man i dag kan se hele familier, iført treningstøy på såkalt søndagstur. De skal ut, men da skal det trenes! Kan man virkelig ikke bevege seg noe sted uten at tiden skal tas, pulser måles og svette veies?

Vi må ta tilbake søndagsturen, uansett hvilken dag den faller på. Sykle uten å ta tiden eller måle kaloriforbruk. Gå på de gamle treskiene smurt med tjære og fjær. Spaser rundt i parken, eller skogen med intet annet mål enn at betrakte en ganske gedigen maurtue. Det går også an å fiske uten å få premielaksen på kroken hver gang, man trenger ikke krok engang, for ingen gidder å spise fisken likevel, så da kan man la være å plage en stakkars intetanende flyndre?

Trene kan man gjøre andre steder, jeg anser ikke svette, heseblesende tullinger som en del av norsk fauna, og hører så avgjort ikke hjemme blant bokmeis, tiriltut, kjøttfløyte, eller slagbjørn.

God tur.

T.

Denne tekst ble opprinnelig publisert på min høyst personlige Facebook. Alle rettigheter tilhører meg og bare meg!

Det hersker vel ingen tvil om at tiden vi lever i plutselig endret karakter. Noe til det verre, og mye til det bedre! Enkelte ting har åpnet en del øyne, forhåpentligvis for godt. Jeg har tidligere ønsket masseturismens undergang, og nå later det sannelig til at mine synspunkter på dette området har noe for seg, noe vi vil se nærmere på i dette øyeblikk.

I gammel tid var det å reise på cruise noe av det fornemste man kunne innbille seg. Enten det var langs Nilens bredder hvor krokodillene glefset efter coctailkjoler og velfødde briter, eller Caribien, hvor sinte innfødte kastet spyd og gned seg på magen og pekte på store sorte gryter. Helt inntil nylig var dette fortsatt en drøm for mange, reise rundt på et stort skip i ukjente strøk og se på ting man ikke hadde hjemme. Interessant.

Mye fint har skjedd i verden, og velstanden har spredd seg som et visst virus, med det resultatet at enda flere nå kan realisere sin drøm om å reise rundt på et stort skip og se på ting naboen bare skryter av. Og nå formelig vrimler havene av disse enorme skip, stappet med velhavende mennesker som vil se på ting. Iført sandaler, en dødssynd i seg selv, t-skjorte som avslører forrige destinasjon og måltid, og en billig kapteinlue fra en suvenirbutikk, valser de nå rundt og legger verden for sine ben.

Annonsørinnhold

Påsken nærmer seg: Her er de beste påskeeggene

Skipene er som små byer og innbyggerne er som invaderende hær, både bortskjemt og obsternasig. Vi må forstå at disse menneskene har penger, og derfor kan gjøre som de vil. Jeg syns vi nå kan erklære cruise som ekstremt unødvendig, svært miljøfiendtlig og mer harry enn handlevogner fulle av Pepsi max fra Svinesund.

I den kjente italienske byen Venezia har de skjønt det. Efter over et års pause uten denne idiotiske trafikken fra cruiseskip, har det endelig gått opp for dem hvor vakker denne by er uten dvaske og uhøflige turister som bare skal se på noe. 

Også her i landet blir byer og fjorder forsøplet av gigantiske skip. Geiranger blir tåkelagt av eksos, byene blir skyggelagt og våkner hver morgen til en utsikt som består av båt, og ikke av den pene typen. Er man så uheldig å bo i et litt gammelt hus, tror disse omreisende naut at det er et museum, og de går rett inn for å se på noe. Og nå er det De som blir betraktet, til alt overmål av en spansk bedreviter med høyt stemmeleie. Og alt dette skjer før lunsj. Efter lunsj kommer det et lass amerikanere, og de vil også se på noe. Nok en gang blir vi minnet på at de har penger og forlanger å få se noe!

En god cruisebåt er en tom cruisebåt, og hvis de skulle fylles med noe, så måtte det være hjemløse, for dem er det nok av! Eller hva med å bruke dem som hjelp til flyktninger?

De siste år har vist oss ganske tydelig at vi dør ikke om turistene uteblir. Tvert imot, det er bare bra at de holder seg hjemme og heller ser på seg selv, for da slipper vi. 

Verden blir raskt et vakrere sted når rumpetasker, hvite sokker i sandaler og andre vederstyggeligheter uteblir. Og når en næring forsvinner så finner vi bare på en ny. Det er jo så lett, i følge eplekjekke gründere.

Finn på noe annet og god sommer.

T.

Kilder: Et fotografi av sinte venetianere og erindringer fra gamle Donald-pocket, som i seg selv er helt historisk korrekt gjengivelse av sydhavsøyer.