Morkent og forrevet som det var
Hullet og fælt, revnet av livet på det ville hav
Skipper, matros, en sjøsyk los
Besku dette nye vidunder
Det knirker i masten når vinden tar tak
Glemt er det gamle, stygt som det var
Nå skal det seiles som aldri før
Med seilet på plass er skuten klar
Et skip forlatt for å dø
Fikk livet fornyet
Atter over bølger med vinden i håret
Det knirker i gammel plank
Skraper i kjølen på den gamle
En vennlig hån mot dypet som venter der nede
En dag, min venn
Forenes vi der nede
Men ikke i dag, ikke enda
Det nye seil buler stolt
River med seg en skute
Som trodde at tiden på havet var forbi