En vaskefille i fjeset.
Her for en tid tilbake ble vi alle gjort oppmerksom på at en ubuden gjest var kommet til landet. Forrige gang dette skjedde var den høyst synlig og støyende, og var her i fem år. Denne gjesten er dog noe stille av seg, men ikke mindre alvorlig av den grunn. Den er dødelig. Noen hevder den ikke er det, men de om det og andre ting.
Vi snakker selvsagt om pandemien som plager oss, og som griper inn i alles hverdag enten vi vil eller ei. Den er en ubuden gjest, og den lar seg ikke jage med antikke gevær eller hytting med neven. Men har man en vaskefille og en håndfull sprit, så er mye gjort. Noe vi med tiden lærte var noe den forrige okkupant også satte pris på under de rette omstendigheter. Vi setter forøvrig ompamusikk og tvilsom omgang med surkål i skammekroken for denne gang. Vi retter søkelyset mot vaskefillen, eller rettere sagt de som bruker slike i sin arbeidshverdag. Denne er til dere.
Plutselig ble noen mennesker som før gikk ubemerket blant oss ekstremt viktige, og de vi strengt tatt ikke hadde bruk for ble sendt hjem med beskjed om å holde seg der inntil videre. Mange er der fortsatt, noe vi generelt er fornøyd med.
Renhold ble over natten helt ekstremt viktig, og vi ropte alle på en yrkesgruppe som har gått for lut og kaldt vaskevann i årevis. Og hva fikk så disse plutselige heltene beskjed om? Dere må vaske mere. Enda mere!
Slitne kropper måtte slite lenger enn før, for dette er ingen lett jobb må vite. Jeg blir jo sliten og lei efter en lett runde i huset, og kan bare forestille meg hvordan en godt voksen person må ha det efter å ha vasket en hel skole på kveldstid, eller hundrevis av busser og jernbanevogner nattestid. Det er tøffe mennesker dette her, og viktige!
Nå skulle man i sin enkle forstand tro at viktige jobber lønnes derefter. Hvis så var tilfelle, ville renholdere vært de rikeste av oss, noe de så avgjort ikke er. Det er nemlig slik at denne yrkesgruppen stadig går ned i lønn. Ja, ned, ikke opp. Har De gått ned i lønn i jobben din?
Det er en helt uhørt ting, og det skjer hele tiden. De må nemlig være konkurransedyktige får de høre, derfor må de snart jobbe gratis, betale for vaskevannet og fillene selv og egentlig være på arbeidet døgnet rundt. Tenk at det finnes mennesker og arbeidsgivere som synes det er greit å behandle folk slik?
Vil man konkurrere begynner man som regel med idrett, i jobben sin burde man slippe sånt hysteri. Anbud høres så flott ut, men vi dreper folk i prosessen, og tjener svært lite på det i det lange løp.
Det er ganske underlig at vi kan sette finansspekulanter og andre hvitsnippforbrytere høyere enn renholdere. La oss glemme dem som flytter papirer for S. Vindel og sønn AS, eller spekulerer aksjer for Bugge&Bugge på Aker brygge (kjent slumområde utenfor Oslo, red.anm). Papirene er verdiløse og kan flyttes over i en makuleringsmaskin sammen med diplomet fra BI.
La oss heller applaudere de som står ansikt til ansikt med basiller og virus, armert med salmiakk og en våt mopp. Og la de få en lønn de kan leve av, hvor vanskelig kan det være i verdens rikeste land?
Halvhjertet applaus fra de som burde åpnet pengesekken, og ikke minst sørget for bedre arbeidsbetingelser, blir som en skitten fille slengt i ansiktet på mennesker som allerede ligger nede.
Hvis du er en av de som alltid har lurt på hvorfor det er rent rundt deg, som lurer på hvorfor du ikke blir akutt syk hver gang du besøker et badeværelse, og som aldri har sett en utslitt mopp og bøtte med grått vann. Her er noe til deg; en våt og skitten fille i fjeset!
Skulle det fortsatt være for dyrt med profesjonelt renhold, så er det lov å vaske selv.
Lykke til.
T.