Det hersker vel ingen tvil om at tiden vi lever i plutselig endret karakter. Noe til det verre, og mye til det bedre! Enkelte ting har åpnet en del øyne, forhåpentligvis for godt. Jeg har tidligere ønsket masseturismens undergang, og nå later det sannelig til at mine synspunkter på dette området har noe for seg, noe vi vil se nærmere på i dette øyeblikk.
I gammel tid var det å reise på cruise noe av det fornemste man kunne innbille seg. Enten det var langs Nilens bredder hvor krokodillene glefset efter coctailkjoler og velfødde briter, eller Caribien, hvor sinte innfødte kastet spyd og gned seg på magen og pekte på store sorte gryter. Helt inntil nylig var dette fortsatt en drøm for mange, reise rundt på et stort skip i ukjente strøk og se på ting man ikke hadde hjemme. Interessant.
Mye fint har skjedd i verden, og velstanden har spredd seg som et visst virus, med det resultatet at enda flere nå kan realisere sin drøm om å reise rundt på et stort skip og se på ting naboen bare skryter av. Og nå formelig vrimler havene av disse enorme skip, stappet med velhavende mennesker som vil se på ting. Iført sandaler, en dødssynd i seg selv, t-skjorte som avslører forrige destinasjon og måltid, og en billig kapteinlue fra en suvenirbutikk, valser de nå rundt og legger verden for sine ben.
Skipene er som små byer og innbyggerne er som invaderende hær, både bortskjemt og obsternasig. Vi må forstå at disse menneskene har penger, og derfor kan gjøre som de vil. Jeg syns vi nå kan erklære cruise som ekstremt unødvendig, svært miljøfiendtlig og mer harry enn handlevogner fulle av Pepsi max fra Svinesund.
I den kjente italienske byen Venezia har de skjønt det. Efter over et års pause uten denne idiotiske trafikken fra cruiseskip, har det endelig gått opp for dem hvor vakker denne by er uten dvaske og uhøflige turister som bare skal se på noe.
Også her i landet blir byer og fjorder forsøplet av gigantiske skip. Geiranger blir tåkelagt av eksos, byene blir skyggelagt og våkner hver morgen til en utsikt som består av båt, og ikke av den pene typen. Er man så uheldig å bo i et litt gammelt hus, tror disse omreisende naut at det er et museum, og de går rett inn for å se på noe. Og nå er det De som blir betraktet, til alt overmål av en spansk bedreviter med høyt stemmeleie. Og alt dette skjer før lunsj. Efter lunsj kommer det et lass amerikanere, og de vil også se på noe. Nok en gang blir vi minnet på at de har penger og forlanger å få se noe!
En god cruisebåt er en tom cruisebåt, og hvis de skulle fylles med noe, så måtte det være hjemløse, for dem er det nok av! Eller hva med å bruke dem som hjelp til flyktninger?
De siste år har vist oss ganske tydelig at vi dør ikke om turistene uteblir. Tvert imot, det er bare bra at de holder seg hjemme og heller ser på seg selv, for da slipper vi.
Verden blir raskt et vakrere sted når rumpetasker, hvite sokker i sandaler og andre vederstyggeligheter uteblir. Og når en næring forsvinner så finner vi bare på en ny. Det er jo så lett, i følge eplekjekke gründere.
Finn på noe annet og god sommer.
T.
Kilder: Et fotografi av sinte venetianere og erindringer fra gamle Donald-pocket, som i seg selv er helt historisk korrekt gjengivelse av sydhavsøyer.
