Endelig ser det ut til at vi kan redde kloden, redde den fra all forferdelig påvirkning som vår livsstil påfører den. Nei, det skal fortsatt sendes reality på tv, men dette dreier seg om noe annet. Dog kunne en umiddelbar stans i slike programmer ha noe for seg.
Her for en tid tilbake som ikke er så lenge siden enda, fant man ut at ved å la vær å bruke sugerør, ja, endog bannlyse dette gastronomiske hjelpemiddel, så kan det ha en meget fordelaktig påvirkning på miljøet. Havene blir rene, luften frisk, og dyrene i Afrika atter en gang lykkelige.
Dette nusselige lille røret, som i årtier har gjort det lettere og festligere å innta flytende føde, enten det er saft, brus eller andre tungt avgiftsbelagte rusmidler, har altså nå blitt utpekt som den ultimate synderen.
Dette har ikke gått noen hus forbi, og dette utløser naturlig nok et felles raseri som vil ingen ende ta. Restauranter, om man kan kalle det det, har sluttet å tilby sugerør når man kjøper sitt måltid, som forøvrig kommer i en diger haug med engangsemballasje. Kunder kan hånlig og med dyp selvrettferdig indignasjon, påpeke at dette ellers fornemme spisested begår en aldeles utilgivelig forbrytelse ved å tilby sugerør. Hvordan våger De!?
Endelig har allmuen fått en felles fiende, og det rases og skjennes i stort monn. Bloggere og Instagram-kjendiser viser stolt frem sine miljøvennlige veganske og biologisk nedbrytbare sugerør laget av havre, bøk og kvae. Nåde dem som dukker opp med et plastrør blant heklede bleier og engangsbestikk, som selvsagt er helt greit.
At alt annet vi forbruker, det være seg biler, sko, klær eller trampoliner, kommer med store båter fra fjerne himmelstrøk, som hver seg spyr ut mer eksos og annen djevelskap enn noen klarer med sin egen automobil gjennom et helt liv, er det ingen som tar særlig notis av. Det er sugerøret sin feil!
Men det er klart, dumper man store mengder av disse festlige plastrørene i hagen, eller prøver å mate endene i parken med dem, så går det naturligvis galt. En svane med sugerør i halsen, gjerne med en gøyal knekk i enden, er ikke noe ideal akkurat. Jeg tror våre bevingede venner vil ha noe i mot akkurat det.
Så kom vi altså endelig dit, at ved å kaste alle sugerør, nye som gamle, så vil alt bli bra igjen. Isen ved polene kommer tilbake, isbjørnen er nok en gang velfødd og blank i pelsen, der den jager hvalross og polfarere før den hopper til sjøs for å legge en blåhval i bakken og gi den en solid omgang kokos. Kjøttmeisen er ikke lenger selvlysende av radioaktivitet og fjordene er ikke lenger plugget igjen av forgiftende oppdrettsanlegg, eller hvordan var nu akkurat det der?
Det er alltid lettest å mobbe den minste og som ikke kan ta igjen, et lite sugerør kan ikke måle seg mot et digert containerskip i så henseende, eller massiv forsøpling av elver og hav fordi man ikke vet eller gidder bedre. Skulle vi ikke heller resirkulert litt gammelt tankegods før vi gyver løs på sugerøret?
Med knekk på toppen, god helg.
T.
Kilder:
Tror dere jeg gidder å sjekke sånt?
Dette notat ble skrevet, publisert og unnfanget uten bruk av sugerør eller papptallerkener. Første gang mangfoldiggjort på min personlige Facebook-profil. Alle rettigheter tilhører meg.
