Vi er et friluftselskende folk, ingenting gleder en nordmann mer, enn en god tur ut av huset. Aller helst skal man opp på et fjell av noe slag, gjerne et som andre har hørt om også, som f.eks: Skinnflya, Rævknatten, Gnomheimen, Konnerudkollen eller Ullandhaugtårnet. Vi pakker snippvesken eller sekken med mat og drikke, har man barn og ektefelle så pakker man disse også, enten de vil eller ei.

Vel fremme nytter man tiden til litt hygge. Man tar bilder av seg selv til sosiale medier, og fremstår på alle måter som en kjernesunn familie eller enslig friluftsperson, om man måtte ta turen helt alene.

Så pakker man pent sammen, før man tusler hjem med sine sure små, og gjør seg klar til å høste anerkjennelse for bragden fra sine nærmeste perifere bekjente.

Slik har vi holdt på her siden vikingtiden, bortsett fra i gamle dager, da måtte man be folk hjem for å se på runene man ristet etter sist man var i Vinland, eller senere; se på fotoalbumet, dere vet, den gjenstanden hvor de mange pinlige øyeblikkene er samlet og som man håpet foreldre ville holde skjult for evig tid. I dag ligger alt på facebook, det er jo like hemmelig.

Trangen til å utforske verden er noe vi i vesten har i oss av en eller annen grunn, og spesielt da fjellene, mektige som de er der de rager til himmels. Et av de største på denne kloden heter Mount Everest, som med sine ganske mange meter på strømpelesten når omtrent opp i skyene, ja jeg tror faktisk det gjør det.

Denne samlingen av stein er naturligvis oppkalt etter en av de første hvite menneskene som så det først, som seg hør og bør. Lokalbefolkningen har sikkert sitt eget navn, men det er helt uvesentlig, vi fant det først!

Gjennom de siste årene har flere tusen forsøkt å klatre i dette fjellet, først og fremst for å nå toppen. Bare tenk på utsikten! Der oppe kan man ta sine selfies og konstatere at jaggu var det høyt her, mens sherpaene som bar alt pikkpakket tar seg en røyk og en pust i snøen, før man må bære sakene til en stivfrossen egosentrisk bleiking ned igjen. Utvilsomt en stor bragd å gå så langt, men her skal jeg jammen legge det lengste håret jeg finner i suppen til disse folkene.

For en stund siden leste jeg en interessant artikkel om nettopp dette fjellet, og hvordan 5000 idioter som i sin egoistiske trang til å beseire en knaus med mye snø og lite oksygen, har påvirket Mount Everest. Det ser ikke ut der oppe!

Det første man lærer når man skal ferdes ute, er å ta med seg søppelet hjem igjen, det skal ikke under noen omstendighet være igjen i naturen. Det er regel nummer en. Denne gjelder åpenbart ikke på verdens høyeste fjell, der skal man til topps, koste hva som helst.

Fjellet er dynget ned i telt, skrot og alt hva et menneske som oppholder seg et sted over lengre tid klarer å legge fra seg. Enkelte blir av ganske åpenbare årsaker offer for permanent bevegelseshemming, og er således unnskyldt, men dere andre kan lære å rydde opp efter seg.

I militæret ble tremila underkjent om man ikke kunne stille til oppstilling dagen etterpå, jeg syns noe av det samme burde gjelde her også; greier man ikke dra med seg søppelet ned igjen, er turen underkjent. Du kan slette selfien du prøvde å ta uten å få med de røykende sherpaene eller helikopteret til Kim Jong Un. Skamme seg! Hundeeiere bruker hundepose når den firbente har gjort sitt, hvorfor ikke lage en klatrepose? Gjerne en som rommer hele klatreren.

Jeg syns de burde slutte med denne tåpelige klatringen og heller se etter nye områder å utforske. Hva med havdypene? Flere tusen meter rett til bunns der ingen andre har vært før. Jeg stiller med båt om noen vil prøve, jeg garanterer en opplevelse utenom det vanlige!

I flere år sto følgende å lese på skilt montert på statsbanenes avtreder; Vennligst forlat toilettet i den stand De selv ønsker å finne det. En god regel spør De meg, og noe man søker å efterleve så langt det er mulig. Så om De kommer inn på et slikt avtrede, og finner en haug med teltstenger, oksygenflasker og matrester, ja da vet du hva som har vært her før deg.

Nyt naturen, men forlat den slik De selv ønsker å finne den. Jeg liker den best uten tomme ølbokser og gamle engangsgriller. Nei, jeg har ikke glemt dere heller.

God sommer.

Denne tekst ble opprinnelig publisert på min personlige Facebook-profil. Alle rettigheter tilhører meg, altså forfatteren.